Masterprosjekt i møbel- og romdesign/interiørarkitektur ved KMD, UiB 2020
Prosjektet Forbli vant Anne Alnæs' studentpris 2020
Hvordan kan verdien i eksisterende bygninger i fare for å bli revet, formidles ved å presentere potensialene for gjenbruk av konstruksjon og materialer?
Hvert år rives det rundt 22 000 bygninger i Norge. Gjenbruk av bygningsmasse er et viktig klimatiltak som vil forlenge levetiden til eksisterende ressurser og redusere avfall fra riving. Masterprosjektet «Forbli» tar for seg dagens utfordringer ved rehabilitering av eksisterende bygg, hvor strenge krav og regler skaper usikkerhet og resulterer i riving av ressurser som i utgangspunktet er i stand til å brukes videre. Prosjektet viser potensialer for gjenbruk gjennom strukturelle og romlige grep hvor rammene er gitt på forhånd. Utnytter man materialressursene ved å la de bli værende på sin opprinnelige plass er første steg mot gjenbruk tatt.
IDUNGÅRDEN
Keiser Wilhelms gate 22, 6003 Ålesund
Funksjonalistiske og etterkrigsmodernistiske bygg fra 60 – 80 tallet er de som hyppigst rives i Norge, og ofte på grunn av de samme årsakene. I prosjektet er det tatt utgangspunkt i en bygning fra 1969 som rammeverk for gjenbruk. Gjennom undersøkelsene har argumentene for hvorfor gjenbruk av Idungården i Ålesund ikke ble gjennomført blitt analysert. Gjennom tre hovedgrep viser masterprosjektet Forbli løsningsforslag til videre bruk av Idungården, og til inspirasjon for andre gjenbruksprosjekter.
HOVEDGREP 1: Nytt ventilasjonssystem
Lav etasjehøyde gjorde det vanskelig å tilfredsstille dagens krav for ventilasjonssystem. Dette ble hovedargumentet for å rive bygningen. Med et tilpasset ventilasjonssystem kan problemet med lav etasjehøyde i denne type bygg løses. Ventilasjonssystemet består av tre separate system som gjør det mulig å redusere kanaldimensjonene og i tillegg reduseres kanalstrekningene som vil gi økt luftkvalitet i tillegg til at det ikke går på bekostning av etasjehøyden.
HOVEDGREP 2: Åpne opp mellom etasjene
Den lave etasjehøyde og små vindu gjorde tilgang på dagslys minimal og ble enda et argument for å rive Idungården. Ved å ta utgangspunkt i rutenettet som dannes av det åpne søylelandskapet i betong kan det åpnes opp mellom disse i etasjedekkene for å bedre lysforhold, uten å gå på bekostning av bærekonstruksjonen. Åpningene mellom etasjene skaper nye siktlinjer og fysiske forbindelser mellom de ulike funksjonene i bygget.
HOVEDGREP 3: Ny bruk
Tekniske tegninger
Materialer og farger
Bruksarealet til tomten var ikke maksimalt utnyttet slik eieren ønsket. Denne problemstillingen er, i likhet med de andre utfordringene, en gjenganger som fører til riving av bygg. I prosjektet er det sett på muligheter for ny bruk av Idungården der funksjoner er valgt på bakgrunn av undersøkelser av brukergruppens behov og ønsker for tilbud og aktiviteter i Ålesund sentrum.
Hovedinngang
Byverksted
Byverksted
Matmarked
Kobling mellom matmarked og sosial sone
Cafe og sosial sone
Cafe og sosial sone
Pop-up marked
Pop-up marked
Felleskjøkken
Parsellhage
Park
I masterprosjektet mitt viser jeg at gjenbruk av Idungården kunne blitt gjennomført ved å tilpasse den til videre bruk ved å se på potensialene som ligger i det gitte rammeverket. Gjenbruk av bygg er et viktig klimatiltak som vil forlenge levetiden til eksisterende ressurser og redusere avfall fra riving.
Rundt 80% av bygningsmassen vi har i dag vil fortsatt være i bruk i 2050. Denne bygningsmassen skal over tid rehabiliteres, oppgraderes og ombygges til ny bruk.
FOTO/TEGNINGER/RENDRINGER: Karoline Skytterholm Gullaksen
